Tuddal

En natt i Tuddal med frisk fjelluft kan anbefales, iallefall når den kan nytes i godt selskap!!

Gaustadtoppen bak tåke...

Helg igjen....

Til fots i Lillehammer en kveld denne uken førte til tre mobilbildeknips... De er ganske representative for hva jeg opplevde i byen:

Alene på bytur etter at alt var stengt...

Skilt....

Et tørt sted å vente på at regnet gav seg.....

Ellers var det ikke stort annet å se enn sølete syklister..

Men, i Tønsberg i går derimot etter en formiddag på kafe med gode venner:

En hel ettermiddag på biblioteket hvor en kan lese ferske ukeblader og aviser, surfe på nettet og låne med seg fine filmer hjem :) Jeg skulle egentlig bare inn på biblioteket for å holde meg tørr når det begynte å regne, men etter at byvennene mine kjørte avgårde i den altfor blå bilen (neida, det er en veldig fin farge) så ble det til at jeg ikke gikk hjem igjen når jeg oppdaget alle ukebladene. Jeg prøvde å lese om teknikker når det gjelder rockering, for jeg går rundt med stygge blåmerker rundt livet og lurer på om jeg gjør det helt feil.....

Og, på vei hjem ble det superbillig takeaway fra "Fuji sushi" som ligger i nabogaten min :)

....og så bare dro han....

I skrivende stund står den nesten største nevøen min på Gardemoen med kofferten og gitaren sin klar for et år i det store utlandet! Det er jo ganske trist å tenke på at man kanskje ikke ser han før til St.Hans igjen, men heldigvis har vi både facebook, skype, mobil og andre virkemidler for å få fulgt med på om han har det godt nok der borte :).

God Tur, og lykke til!!

(og, om alt går på tverke en dag - så kan du alltids prøve å sjarmere med "dåjelåkken".... Det har funket før iallefall!!)

Avskjedsfest for de store nevøene

Tirsdag hadde vi avskjedsfest for de store nevøene som skal være i det store utlandet i et og tre år.... Vi hadde det veldig koselig, men når vi kom hjem gråt vi en liten skvett mens vi ønsket de begge to en riktig god tur og lykke til :)

Assistenten leste gullkorn som søster har skrevet ned :)

Kveldstur i dalen

Hva er vel bedre enn en kveldstur med venninner i barndommens dal?

Mulig jeg sa noe om at jeg ikke skulle legge ut bildene på bloggen ettersom dere ikke var "stelt" for å være foran kameraet som dere sa... Jeg synes dere var mer enn stelt nok, og valgte å trekke tilbake det jeg sa om å kun bruke bildene til privat bruk.... 

Helten Bestefar

Min nevø på 3 år har en stor helt. Helten heter Bestefar! Nevøen vil gjerne at bestefar skal bo hos de, og når de skal på ferie spør han om ikke bestefar også kan være med... På Restauranten på Revetal satt han en dag og beundret bestefars hår, og spurte om hvorfor han bare hadde hår sånn bak på hodet. Bestefar svarte at han hadde hår bare bak på hodet fordi det var innmari tøft, noe nevøen min var helt enig i at det var.

Noen dager senere satt han og familien hans ved middagsbordet, da han la frem et forslag i all alvorlighet: "Kan ikke du og jeg klippe oss sånn som bestefar, pappa?".

I går så vi på film sammen med denne nevøen. Vi så på "Lotta fra Bråkmakergata" som var sint fordi hun ikke ville ha på seg en stikkete genser som moren hennes presset på henne. Hun ble sendt på barneværelset som straff, og der fant hun en saks og klippet store hull i genseren. Nevøens tvillingbror så på med store øyne og var enig i at det var jammen ikke lurt, mens nevøen med bestefar som helt smilte da han så filmsnutten med saksen... Vi voksne håper at han ikke kobler de to tankene sammen sånn som vi gjør: "Saks og bestefars hår". For, vi vil gjerne at han beholder de lyse lokkene sine enda litt til :)

Jeg selv klippet håret da jeg var rundt 2 år.... Jeg kom fonøyd ut av badet og sa: "Jeg har klippa meg jeg mamma". Jeg hadde tatt helt til hodebunnen på store deler av venstre side, mens jeg ikke hadde rørt høyre side. Min storesøster hylte noe om at jeg nå måtte gå med lue på juletrefesten, og moren min så ikke fullt så fornøyd ut som jeg hadde regnet med.... Så, nevø - hold deg unna saksen!!

Han til venstre vil altså ha den sveisen som er på bildet under....

Lørdag

I dag har det vært lørdag, og jeg har innsett at jeg ikke lenger er noen ungpike... Jeg våknet for det første kl 8.30, OG sto opp da. Spiste frokost mens jeg tenkte at nå har jeg kun to poser med rundstykker i fryseboksen, og satte en deig mens jeg dro på trening (bare det at jeg har oversikt over hva jeg har i fryseren er et kjerringtegn).... Innen jeg var ute av dusjen etter trening sto det da to brød til ei venninne på benken, og nye rundstykker var allerede i fryseboksen....

Brødene rakk ikke å bli kalde før jeg dro, så de ble lagt på en litt provisorisk rist (to kleshengere) i bilen på vei til høstmarked i Vivestad (ja, det er visst snart høst)...

På torsdag kikket jeg på et kart på gule sider for hvordan jeg skulle komme meg til Vivestad, og fant ut at jeg bare skulle finne et skilt mot Holtung, og deretter kjøre rett frem i alle kryss.... Det var ganske så lett å finne skiltet til Holtung, så langt gikk alt bra. Men, da de neste tre kryssene der jeg visste at jeg skulle kjøre rett frem viste seg å kun ha alternativene høyre eller venstre ble jeg nokså forvirret. Jeg valgte litt på måfå "venstre - venstre - høyre", og innså at jeg hadde rotet meg inn i ingenmannsland.... Jeg brukte et hjelpemiddel, og ringte en venn. Samtalen lød omtrent som dette:

S: Jeg har rotet meg bort, jeg vet ikke hvor jeg er annet enn at det er mye skog her. Jeg skal til Vivestad.

M: Da må du bare kjøre bortover Vivestadlinna

S: Jeg vet ikke hvor Vivestadlinna er

M: Ok, bare kjør over Vivestadåsen

S: Jeg vet ikke hvor noe som begynner på ordet "Vivestad" er, det er det som er problemet. Er det der storebror bodd?

M: Neeeei, hvor er du da?

S: Jeg har kjørt inn ved Holtung

M: Holtung ? Hvor er det?

S: Jeg vet ikke, men det er mye skog her....

Jaja, samtalen videre var omtrent i den samme gaten helt til navnet "Gregershullet" ble nevnt, og det viste seg å være stikkordet for at jeg skulle komme meg frem... Jeg måtte parkere på et bløtt jorde der det kontinuerlig kjørte rundt to traktorer som dro opp biler som hadde kjørt seg fast.... Intet sted for urbane folk, og heller intet sted for lyse stoffsko.....

På marked var det mye å se på for både meg og mine kompiser:

Og, det fantes mye fint å kjøpe både for store og små:

Etter markedet kjørte jeg meg litt vill igjen på vei til ei venninne etter Vivestadturen.... Jeg kom liksom plutselig til Tønsberg, selv om jeg mente at den veien jeg kjørte burde ha endt opp på Linnestad... Jaja.... Hos venninnen fikk jeg oversikt over kjøkkenavdelingen hvor jeg skal styre og stelle på søndagen mens de flotter seg med god mat og gode kaker :)

Etter venninnetur var jeg hos to av mine små nevøer og min niese der vi fikk besøk av nok et lite urbant tegn:

Og, barna med tannlegemor oppdaget at denne rotta hadde gjort en slett jobb når det gjaldt tannpussen:

Jeg har visst kun to bilder av en rotte og ingen bilder av ungene etter i går.... Jaja...

Helt til sist i går var jeg i urbane strøk og spiste deilig kake mens vi diskuterte Orderuddrapet og andre viktigheter. Alt i alt hadde jeg en veldig fin lørdag, og håper det samme om søndagen som kommer!

9 av mange små hverdagslyspunkt denne uken:

1) Kafetur med liten og stor (iallefall større enn den lille) venninne midt i arbeidstiden med brødblingser og fantastisk muffins
2) Regn på dagtid, og sol idèt man går ut av kontoret
3) Å kunne sitte ute i hagen til kl 23 i kort kjole
4) Sms fra søster om at hun skylder meg penger
5) Søster, bror, niese og nevø på samme sted en tirsdags kveld uten å ha planlagt treff
6) Å klare å få til sykkelturen akkurat de 45 minuttene der det var oppholdsvær
7) Smser med venninner (dette kan jeg heldigvis føre opp hver uke jeg som elsker sms)
8) Kinarestaurant med venninne man ikke har sett på lenge
9) Gratis trening på treningssenter kun for damer

.....og, enda er det bare onsdag! Så, det er enda muligheter for mange andre hverdagslyspunkt ut uken før helgelyspunktene kan komme på løpende bånd!

Helg

Nå er første arbeidsuke unnagjort, og jeg husker ikke lenger hvordan det var å ha ferie omtrent.... Selv om man er i jobb igjen, er det heldigvis fremdeles sommer! Og, det fine med å være i jobb igjen er jo at man får den god følelsen på fredag kl 13.00 foran pc-skjermen på jobb når man kommer på at man faktisk skal ha fri om tre timer. Og, det er jo ekstra deilig å kunne sove til kl 10.30 (ja - dere leste riktig småbarnsforeldre) på søndags formiddag om man vil :)

Videre følger en rekke uskarpe bilder fra helgens gleder... Hadde jeg vært mann ville jeg nå ha skrevet at jeg virkelig trenger et nytt og mer avansert kamera, fordi jeg ikke får til det jeg vil med mitt kameras funksjoner.... Siden jeg er dame sier jeg heller som så: Fotografen er faktisk ikke god nok!!!

Husmor 1 lager røyksignaler til Veierland og hytteidyll for oss....

Husmor 2 lager visstnok et slumreteppe 

Husmor 3 lager et babyteppe som skal loddes ut på amerikansk vis....

Herlighet, vi begynner å bli gamle når de bildene jeg har fra festlighetene er av damer som hekler.....

Min nærmeste nabo

Eller, disse er mine aller nærmeste naboer, faktisk....

Det er fremdeles tegn på sommer i kjøkkenvinduet...

Igjen på kafe alene, og om jeg skal si det selv: jeg begynner å få teken på det!!!

Bryllupsdag

Gratulerer med bryllupsdagen til dere alle fire! 21 år og 4 år??

(Og, til alle dere som ikke får gratulasjon på bryllupsdagen deres: Gratulerer på forskudd og etterskudd -jeg kommer neppe til å klare å huske mer enn denne datoen.... Så, til fremtidige brudepar; velg 12 august så kan dere få gratulasjon på bloggen)

Min snille onkel og Hans Børli

Da jeg var liten skrev jeg veldig mye, og jeg brevvekslet blant annet med min snille onkel på Nøtterøy i mange år. Onkelen min døde i påsken i år, og før begravelsen hans leste jeg igjennom brev han har skrevet til meg den gang jeg var ung og lovende og drømte om å leve av å skrive... Han skrev blant annet i et av brevene: ".....Kanskje du kunne ta over etter Greta - ho som er gift med Petrus og bor på Veierland og skriver i Tønsbergs blad? Men, da må du finne deg en kæll som kan lage noen streker og tegne litt..... (videre ut i brevet sto det:).... Når jeg tenker meg om trenger du ikke finne noen kæll som kan tegne for det kunne du sjøl. Det var et godt bilde av fiskeren på Island du hadde laget, men fisken kunne ha vært litt større" (jeg tegnet onkel med fisk på Island)....

Jeg husker enda at jeg fikk det brevet, og jeg husker enda at jeg fikk en selvsikkerhet ut av målestokk etter å ha lest at onkelen min foreslo at jeg ble journalist. Jeg antok at mine skrivekunnskaper var langt over middels siden en voksen mann mente at jeg burde satse på skrivekunsten, og jeg husker enda at jeg fra den dag bestemte meg for å skrive en roman!

Bestemoren min sparte på noen av disse "romanene" til jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg leste de da - oppdaget at de var ubrukelige og utrolig korte til å være romaner - og deretter så kastet jeg de..... Jeg husker at de fleste romanene handlet om hva folk het, hvor gamle de var og hvilken familierelasjon de hadde, og jeg kan gjette at en typisk roman kunne lyde omtrent som dette: "Lisa satt på fanget til mor og kikket ut av vinduet der søskenene hennes lekte. Det var storebroren Kristian på 11 år, de eldre søstrene Henriette på 10 år, Stine på 8 år og Fredrikke på 4 år. Siri på 3 år og Hanna på 2 år satt sammen med tvillingene Hilde og Robert på 1 år"..... Det kan neppe bli særlig gode romaner av slikt, tenker jeg den dag i dag.

Men, jeg vil påstå at takket være denne lille inspirasjonen fra onkel Bjarne i form av fem linjer i et brev har jeg hatt ekstra mye glede av å skrive små "verk" opp igjennom livet. Så, små ting man kan gjøre for andre, kan være verd mer enn man tror, er vel kanskje moralen i dette lille innlegget....

Jeg må nesten fortelle om grunnen til at jeg kom på å skrive om dette nettopp i dag også, forresten.... Da jeg var på fjelltur i Rondane, oppdaget jeg et dikt på en utedo på Bjørnhollia som jeg likte så veldig godt det siste verset av.... Jeg tenkte når jeg leste det at "dette MÅ jeg huske", men da jeg kom hjem husket jeg kun at det var et dikt av min onkels favoritt: Hans Børli. Og, det skulle vise seg at denne mannen har skrevet langt over 500 dikt, så det har tatt litt tid å finne tilbake til dette jeg leste på denne utedoen i Rondane.... Men, jeg har stadig vært på leting etter det, og i dag fant jeg det, og da jeg leste det visste jeg at dette diktet likte helt sikkert onkel Bjarne også.... Jeg ble ikke journalist som han foreslo, men jeg vet at han var fornøyd med det jeg har valgt allikvel :)


JUNIKVELD


Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker

 Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Familiemiddag

Noen hadde avtalt antrekkene.... Lyseblått og hvitt....

Gutta ville gjerne stille opp på et fellesbilde, de ble riktignok ikke enige med fotografen om hvordan de skulle stille opp på bildene.... Gutta vant, og tante tapte!! Jaja, de hadde nok vært enda finere sittende tenker nå jeg!!

Kubb = Tømmer

"Onkeloksen" bundet trygt fast....

Ganske søt?

Cowboy!!

Turnforeningen slår hjul..... Når de hadde beina oppe, var skjørtene nede, så dette var det mest bloggvennlige bildet :)

Snart skolegutt!

Lillebror satt og pratet med sin store kusine, og påpeker at han ikke er søt som kusinen sier, men en stor gutt:

S: "Du er veldig tøff, da?"

L: "Ja!"

S: "Du er veldig kul, da?"

L: "Ja!"

S: "Du er veldig stor, da?"

L: "Ja!"

S: "Du er veldig snill, da?"

L: "Ja!"

S: "Du er veldig søt, da?"

L: "Litt, da"....

Og, det er han :)