Pysefrokost!

Det kan være litt slitsomt å være pysete. Jeg er nok redd for mye mer enn jeg trenger å være redd for. Mitt nyttårsforsett i år var å øve meg i å bli litt tøffere, og denne helgen har jeg tatt enda et skritt på veien... "Et lite skritt for et menneske, men et stort steg for menneskeheten" var det engang en mann som sa, og på søndag følte jeg det samme om min egen prestasjon.... Hva jeg gjorde? Jeg gikk på kafè alene i Tønsberg.... Ikke så store steget for menneskeheten, tenker kanskje noen.... Men, det var iallefall et stort skritt for et menneske: nemlig meg... Jeg gikk endel på kafe alene i Oslo, men for meg har det vært en helt annen greie å gjøre det i Tønsberg. Jeg har vært redd for å treffe folk som tror at jeg ikke har venner når jeg går på kafe alene... Men, med nærmere ettertanke så er det jo bare fremmede som kan tenke slik ettersom de jeg kjenner vet at jeg har venner.... Så, derfor tok jeg småskoene på i helgen, og spiste frokost (yoghurt og frokostblanding med honning - nam) alene på "Bare barista". Det var første gang jeg var på den kafeen, men det er absolutt ikke siste gang :) Der var det deilig mat, hyggelig betjening, fin stemning, søte bord ute i bakgården og mange søte fristelser i disken!

Jeg tar stadig små skritt for å føle meg litt mindre pysete, og bare vent å se - snart er jeg den tøffeste dama i gata!! Så, snart skal jeg på kafe alene igjen, tenker jeg... Jeg skal bare sørge for å gå på "Bare barista" med venner noen ganger først, slik at de ikke kun ser meg alene der.... For, jeg HAR venner!!