Søvn...

I dag vil jeg skrive litt om det å være våken om nettene..... Jeg er nemlig rett og slett ikke noe flink til å sove på nettene, og det har jeg egentlig heller aldri vært...

Da jeg var liten sov jeg ganske lite, og jeg lå mange netter i "hølet" (som er barnespråk for den lille dumpen mellom madrassene i en dobbeltseng) hos mamma og pappa eller hos bestemor og bestefar fordi jeg ikke fikk sove. Jeg sovnet gjerne i min egen seng på kvelden, men kom krypende da jeg fikk kramper i beina og måtte ha massasje eller når jeg satte fast fingeren i håret... Begge disse tingene skjedde igrunnen ofte... Jeg tottet på tommelen, og tvinnet håret mitt med den andre hånden, og da sitter hår lett fast, rett og slett...

Det er riktignok mange ting man kan finne ut av når man er våken om nettene.. For, jeg tenker gjerne ganske mye, og etterhvert som man blir trøttere og trøttere tenker man desto rarere tanker... Det kan kanskje begynne ganske greit med at jeg tenker litt jobbtanker, så kan det gå over til å bli tanker rundt hva jeg skal ha på meg dagen etter eller hva jeg skal spise på nyttårsaften...

I natt la jeg merke til at jeg plutselig tenkte at jeg ble fortere tett i høyre nesebor enn venstre når jeg lå på magen med hodet mot venstre, og det er ved sånne litt rare tanker at man begynner å bli relativt desperat etter å sovne.... Men, det er også gjerne samtidig som at jeg merker at jeg er LYS VÅKEN, og da føler jeg kanskje det er på tide å skru på lyset for å sjekke om det ble blåmerke eller ikke etter kræsjen med trappegelenderet, feks... Eller at jeg tenker at jeg bare MÅ sende en mld til en eller annen (som i natt var Pål, som selvfølgelig ikke pleier å svare midt på natten)....

Til slutt sovner jeg jo gjerne litt, og våkner litt og sovner litt igjen.... Tilsammen kan det jo bli noen timer også :) Men, jeg skulle egentlig ønske at det med søvn var litt mer jevnt fordelt i vår familie, hvorfor skulle ikke jeg arve noen av min fars gener, feks? (og nei, Linda - jeg tror ikke på forklaringen din om at jeg er forbyttet på sykehuset).... :) Det som også gjerne skjer når jeg sover disse småduppene mine, er at jeg drømmer.... Og, jeg drømmer mye rart... Her en natt slet jeg fælt etter å ha fått en jentebaby som var like liten som en teskje (til forveksling lik en annen historie jeg har hørt om forresten). En ting er å få en bitteliten baby, men vet dere at det ikke finnes bleier tilpasset teskjebabyer?? Jeg var nemlig i de aller fleste butikker etter dette uten hell helt til jeg våknet.....

 Jeg var en gang for ikke så veldig lenge siden hos en lege hvor jeg fikk råd om generell søvnhygiene. Hans første råd var å si høyt til seg selv hva en tenkte på før man la seg, feks: "Ja, jeg gruer meg til det møtet" eller "Ja, det er dumt at han eller hun er syk" eller hva det nå måtte være man tenker på... På den måten skulle man ikke "motarbeide" hjernen, men hjelpe hodet til å slappe av...

Det andre rådet legen gav var kanskje det morsomste: Bruk sengen kun til å sove i! Les ikke engang en bok på sengen, sa han.... Han skulle ha sett mitt hus :) Her er det jo såpass lite at min seng fungerer som både seng, sofa, kontorpult, spisestue og egentlig alt annet....

Så, da får jeg heller bare være våken litt om natten?!??!