Om to dager har jeg ferie, og i år skal jeg feriere noe på landet, og jeg må si at det rett og slett kan anbefales... Jeg er oppvokst på gård, og har aldri helt passet som bonde, men nå når jeg har blitt voksen kan jeg se sjarmen i gårdslivet litt igjen. Til vanlig bor jeg på Frogner, og det passer meg bra. Der kan jeg gå på hjørnet og kjøpe frukt på søndag formiddag, og jeg kan drikke vin på restaurant uten å måtte organisere med hjemreisen før jeg tar et glass.
I dag har jeg gått i åkeren med denne lille karen på bildet og hans bror, vi har sett på "ørn-ørn", plukket rips og moreller rett fra busker og trær, og vi har vinket til hver eneste bil som har kjørt forbi. På Frogner sier vi forsiktig hei til naboene i bygården under de ukentlige, nattlige brannalarmene, men på gården vinker vi til alle biler som kjører forbi. Nå skal det sies at gården ligger ved en liten vei, og vi igrunnen kjenner de få som i det hele tatt kjører forbi, men uansett.... Vi vinker til alle...
Barndomsminnene kom litt tilbake i kveld, og jeg kan vel anses som litt sentimental i dette øyeblikk... Det er fint å være oppvokst på gård, iallefall hvis man ser bort i fra de ettermiddagene pappa banker på tenåringsværelse og sier: "Nå skal vi sette poteter, ta på deg hansker og noe du kan bli møkkete i" (Jeg kjenner kun en person som synes potetsetting er festlig, og som tenåring vil jeg påstå at bare det å ta på seg noe jeg kunne bli møkkete i var en utfordring).
Jeg vil aldri bo på bondegård igjen, men det er jammen sjarmerende å være på besøk innimellom! Så, jeg er glad jeg er født sist, og at det var tre eldre søsken enn meg når odelen ble diskutert og vurdert.
Og, ja - det ER gøy på landet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar