Utforkjøring:
På vei til gards i går kjørte jeg sakte forbi en traktor med vinsj/vinch, og havnet med høyre forhjul utenfor veien. Traktoren fikk nok ikke dette med seg, og kjørte rolig videre og hjem til sitt. Selv om jeg kjørte ganske så forsiktig og tantete havnet jeg altså i grøfta. Jeg rygget og gasset og svingte og gjorde alle triksene jeg tenkte ville virke - uten annet resultat enn spoling - masse spoling... Jeg prøvde ikke lenge, men forsto ganske kjapt at dette ville jeg ikke få til alene. Og, så ser jeg den reddende engelen komme kjørende - den tøffeste mannen i gata!
Han stoppet bilen sin, og jeg spilte blond og dum og sa noe sånt som dette: "Jeg er lillesøstra til den og den....og dette får jeg ikke til....og du er nok veldig flink med bil......og jeg tør ikke dette alene....og, det er sikkert veldig enkelt, bare det at jeg kan liksom ikke noe om bil sånn som kanskje du kan.....og, kanskje du har lyst til å kjøre den opp igjen dersom du har littebittegranne tid???"
Og, jammen beit han på - han brummet og brummet og gasset og bremset og svingte og gjorde akkurat de samme tingene som jeg gjorde (bare med litt mer glede i ansiktet enn jeg hadde). Han ropte stadig ut av vinduet: "Bare en millimeter til nå, så er den oppe på veien". (og, alle vet jo at en millimeter er nok) Og, så - vips - rygget han opp på veien, og bilen min var fri - og jeg var skikkelig glad! Sånt får man altså på landet - tøffe kjentfolk som alltid har litt tid selv om de egentlig skulle ha vært et annet sted!
Takk til tøffe menn på landet!!!
"Har du fått deg en pappa?"
Da jeg kom til gården fikk jeg en søt gutt på fanget. Denne lille karen (som egentlig har blitt ganske stor) har tidligere vært veldig bekymret for min fraværende pappa (pappa=kjæreste). I går satt han altså på fanget mitt, og oppdaget at jeg hadde et nytt kjede.
E: "Det var et skikkelig fint kjede"
Tantus sier seg absolutt enig i det.
E: "Hvem har du fått det av?"
Tantus forteller så hvem som har kjøpt gaven.
E: "Hvem er det?"
T: "Det er tante sin kjæreste"
Gutten lyser opp, og sier med blid stemme:
"Har du fått deg en pappa?"
T: "Ja, du har ikke truffet han enda, men det skal du få gjøre en gang snart"
E: "Han kan få komme på julefest"
Så, da kan lillegutt, som aldri tidligere har vært helt tilfreds med mine svar om at "bestefar er min pappa" når han har spurt etter pappaen min, endelig slappe av! Og, det kan egentlig jeg også :) :) Endelig :)




























