I helgen leste jeg en spalte i bladet Kamille som het "spør oss". Det var en dame som hadde skrevet inn at hun kun dusjet to ganger i uken, og lurte på hva de i panelet mente om det. Panelet besto av blant annet en lege, en prest og en psykolog... Svarene var i korte trekk at de mente at dette var greit... I tillegg sto det noe om at unge nå til dags dusjer altfor mye og at helsesøstre tidligere anbefalte ett bad i uken... For, det er jo ingen tvil om at det dusjes langt mer nå til dags enn det gjorde i gamle dager... dessverre...
Jeg innrømmer lett en ting: Jeg hater å dusje! Jeg husker fra jeg var liten at det alltid var mye hyl og skrik (fra meg) de dagene mine foreldre bestemte: "I dag skal hun dusje!" Jeg husker det enda som et mareritt når jeg forsto at de ikke ville gi seg... Mine eldre søsken mener at det har vært store hull i mine foreldres barneoppdragelse når det kom til minstemann, og at jeg alltid har sluppet billigere unna regler enn de gjorde... Mulig de har rett - men hvis man legger til samfunnsutviklingen med at folk dusjer oftere og oftere - antar jeg at jeg måtte dusjes oftere enn mine søsken siden de vokste opp tidligere enn meg når det liksom var greit med kun en gang i uka... Og, jeg vil gladelig si at jeg ville ha byttet bort mange av deres regler mot denne tvangsdusjingen!! Ikke det at dusjingen var nødt til å gjøres med tvang - men når man skriker og spreller og nekter å gå frivillig inn i dusjen - ja, da må det gjøres med tvang! Jeg ble altså båret inn i dusjen! Og, mens jeg hylte og klaget over såpe i øynene og at det var kaldt eller varmt vann ble jeg kanskje ren - men ikke særlig fornøyd!!
På et visst tidspunkt (tør ikke å si når, for jeg var veldig stor) forsto jeg at jeg ikke lenger kunne nekte, og valgte å gå motvillig - men frivillig inn i dusjen.... Og, på det stadiet er jeg faktisk enda! Jeg liker ikke å bli kald og varm om hverandre - måtte lukke øynene for å unngå såpe i øynene - og ikke minst: Vått hår! Jeg kan ikke fordra vått hår!!!
Så, når jeg leste om damen som fikk lov til å dusje kun to ganger i uken kjente jeg barndommens irritasjon komme over meg: "Hvorfor får hun lov til å dusje bare to ganger i uken, når jeg må dusje hver bidige morgen?" Ikke det at jeg egentlig
må dusje hver dag, men jeg er redd for at hvis jeg først kutter ut en dag med dusjing kan jeg lett "havne utfor" - akkurat som en alkoholiker som tar bare en liten slurk... Han kan kjenne smaken på det søte liv - og så "havne utfor" og ende opp med å drikke hver dag... Hvem vet - Kanskje jeg aldri vasker meg igjen om jeg dropper dusjing kun for en dag...
Så, hver morgen står jeg opp, og går motvillig men frivillig inn i dusjen. Jeg blir veldig ren, men til tider også fryktelig sur! Og, jeg er helt enig med de som sier: "Alt var så mye bedre før!" - iallefall når det kommer til dusjing! Og, så er det kanskje ikke så rart at jeg til tider er ganske morgengretten??
